Opplev Livigno om sommeren: Med Carthago, hunden Rambo og scooteren gjennom det "Lille Tibet" – mellom fosser, alpepass, E-sykkelturer og sveitsiske fjellpanoramaer.
Etter mange år i vinterlige Livigno med de snødekte bakkene og duften av gløgg som varmet hendene våre, ønsket vi å bli kjent med det sommerlige Livigno med sine grønne enger og den friske luften som dufter av lerk og gentian. Og her er vi nå: Carthago står klart, scooteren og hunden er ombord, og vi er spente på om «Lille Tibet» også vil begeistre oss uten snø.
Rambo, vår Chihuahua, er den første som løper ned: Han har aldri opplevd det vinterlige Livigno, fordi det har vært for kaldt for potene hans, men nå har han det moro med å løpe gjennom gresset. Vi laster ut rulleren fra oppbevaringsplassen. Om vinteren er det ski og skistøvler, om sommeren holder det med to hjelmer og lysten til å oppdage mye. Campingplassen er liten, men veldig sjarmerende – også takket være fru Mara, som leder den og som bare sprudler av energi. Den har alle viktige fasiliteter, inkludert et vaskerom. I tillegg organiserer Mara underholdende arrangementer hver kveld på campingplassen, som blir veldig godt mottatt av gjestene.
Første etappe: fossen „Cascata Val Nera“. Turstien ligger nær campingplassen, morgenluften er frisk og ren. Stien går forsiktig oppover, forbi alpine rhododendroner og små bekker med krystallklart vann. Rambo er som en stri elv, han traver stolt i front av gruppen og er overbevist om at han er en ulv fra Alpene. Jo nærmere vi kommer, desto høyere blir det dumpete bruset av vannet. Etter at vi har tilbakelagt den siste delen i solen, ligger den rett foran oss: Fossen i Val Nera åpenbarer seg i all sin prakt. Vi går ned og krysser den lille tibetanske hengebroen over bekken. Den består av tau og tre, er stabil, men vipper litt og gir dermed et lite adrenalinrush. Jeg går leende over, mens Rambo … vel, Rambo har bestemt seg for at en ekte ulv ikke trenger bevegelige broer. Han lot seg ta opp i armene og nøt turen, mens han med overlegen mine svevde i luften.
En iskald vannstråle som spruter frem mellom de mørke felgene og skaper en bris som frisker opp ansiktet vårt. Vi tar en pause på en stor stein i solen for en liten matbit.
Om kvelden synker temperaturene, og vi trekker oss inn i varmen av vår spesialserie Carthago og slår på Alde-varmesystemet med høydeinnstillingen. La oss gå ut en kort tur før vi legger oss. Uten lysforurensningen fra skisesongen ser himmelen rett og slett utrolig ut. Svart og full av stjerner. Om vinteren har vi aldri sett dem slik: for mye snø, for mange lys. Vi står i fem minutter med blikket rettet oppover og i stille andakt. I morgen tidlig forblir vekkerklokken av: I fjellene går tiden sakte.
Vi våkner klokken åtte i klart dagslys. Veien er fortsatt fuktig etter nattens regn, men vi gir gass og setter kursen mot Sveits. Vi tar veien til Forcola di Livigno. Det er den veien hvor man umiddelbart merker at det ikke er en enkel strekning, men en pass. Smal, full av svinger, god, men ikke perfekt asfalt. Oppe stopper vi: På den ene siden ligger dalen Livigno, på den andre Val Poschiavo.
Etter noen serpentiner nedover når vi Sveits og kommer til veien til Berninapasset. Og her endrer alt seg: perfekt asfalt, millimeterpresis som i Sveits, og de røde sporene til «Trenino», som dukker opp ved siden av oss… Av og til hører man den pipe bak en sving, og så er den tilbake ved siden av en. På et tidspunkt, sving for sving, dukker plutselig Lago Bianco opp, som har fått navnet sitt fra sedimentene som kommer fra breen. Egentlig er det ikke hvitt, men fargen avhenger av sollyset. Ved siden av, bare adskilt av en veldig smal demning, ligger Lago Nero, som har en annen farge, da den ikke får vann fra breen. To innsjøer ved siden av hverandre og to helt forskjellige farger.
Når man kommer ned fra toppen, ser man St. Moritz-sjøen, de enorme hotellene og fjellene nedenfor. Vi parkerer scooteren ved sjøbredden. Her koster alt i CHF, selv luften ser ut til å være dyrere. Vi drikker raskt en kaffe og nyter fem minutter med luksus.
På vei, vi bytter transportmiddel. Etter å ha parkert scooteren, går vi over til to el-sykler som vi har leid i sentrum. Vi tilbringer en vakker dag mellom Val Federia og Val Alpisella.
Det sies at Val Federia er den vakreste og mest sjarmerende dalen i Livigno, og faktisk skuffer det ikke våre forventninger. Man forlater asfaltveien og svinger inn på en bred, fastkjørt grusvei som stiger svakt. Ingen trafikk, bare kyr, bekker og murmeldyr. Vi kommer til hytta for å ta en liten pause, og mens vi sitter på gresset med syklene ved siden av oss, går det opp for oss hva man mener med «langsom tid». Gjennom sykkelstien kommer vi direkte til Alpisella-hytta, mens vi sykler langs innsjøen og krysser en lerkeskog. På vei tilbake passerer vi innsjøbredden, hvor vannet trekker seg tilbake om sommeren og gir plass til enger. Det er en merkelig og spennende følelse: å sykle med el-sykkelen over det myke gresset – akkurat der hvor vi for bare noen måneder siden raste over isen med snøscooter.
Etter de raske turene med scooteren og turene med elsykkelen tar vi det litt roligere i dag og retter blikket vårt mot et lavere nivå. I dag er det Rambos dag: sakte tempo, nesen mot bakken og av sted til „Sentiero dell’Arte“. Dette er ikke en vanlig skog. Det er stille på en annen måte, en myk kurve mellom høye trestammer som dufter av harpiks. Og så, helt plutselig, var de der. Den første skulpturen stikker frem mellom lerkene, som om den alltid hadde vært der. Det er 40 treskulpturer. Det finnes ikke noe museum, det finnes ikke noe billett, det finnes ikke noe pil som viser deg hvor du skal sove. Gå sakte, så finner verkene deg selv.
Vi trodde vi hadde utfluktene bak oss. Men her er det slik: Jo mer man går, desto mer vil man se. Så vi sier til oss selv: „Dette er den siste, lovet“ og styrer med scooteren mot Crap de la Parè, den ultimate panoramaturen. Vi lar scooteren stå ved Passo d’Eira og tar veien til korsveistasjonen. Den første innstegen får deg til å puste litt tungt, så blir det flatere. Vi når det store toppkorset og … Stillhet.
På den ene siden ligger hele landet. På den andre siden ligger innsjøen, 600 meter dyp, lang og blå, så den nesten virker uvirkelig. Rambo ser over kanten av stien, men ombestemmer seg og går tilbake i skyggen. Rundt oss er alt: Bernina, Federia, Carosello. Vi setter oss ned. Det blåser ingen vind, bare kuene beiter. Og vi innser: Ja, denne siste turen var akkurat det rette.
Mens turstiene og alpepassene utgjorde midtpunktet i våre dager, tilbød sentrum av Livigno hver sen ettermiddag den perfekte rammen for litt variasjon. Gågaten, denne endeløse rekken av tre-chaleter, butikker og taxfree-butikker, ble vår faste spasertur. Shopping og aperitiff. Rambo fikk sin skål med vann og et par kjeks før vi fikk våre glass.
Livigno om vinteren betyr adrenalin på snøen, køer ved kassa og varm sjokolade. Livigno om sommeren står for vidder, et rolig tempo og et grøntområde man ikke forventer på 1.816 meters høyde. Det er å våkne i bobil når fjelltoppen fortsatt er rosa, den målrettede turen med scooteren og returen med den trøtte og glade hunden som sover med de jordete potene på trappen. Vi var redde for å ødelegge et minne, men i stedet har vi lagt til et nytt. «Lille Tibet» har to haglresistent, og i begge føler man seg hjemme.
Roby, Cla og Rambo
You are currently viewing a placeholder content from Bunny Stream. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.
More InformationYou are currently viewing a placeholder content from Hubspot Embedded Content. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.
More InformationYou are currently viewing a placeholder content from HubSpot. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.
More InformationYou are currently viewing a placeholder content from Hubspot Meetings. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.
More Information